STEDSNAVN

Denne siden tar for seg kvenske stedsnavn, eller som man kaller innenfor språkvitenskap, toponymer. Vi gjør oppmerksom på at revitaliseringen av et språk også består i å ta stedsnavn i bruk i tillegg til å gjenopplive språket og kulturen. Men enkelte kvenske stedsnavn vekker oppsikt både innenfor og utenfor det kvenske fellesskapet, særlig med tanke på bruken av visse ord, og dette skal vi utdype nedenfor.

Kvenske stedsnavn har funnes siden kvener utvandret fra Finland til Finnmarkskysten. Men ordet «Kvenland» har vært omdiskutert.

«Kvenland» omtales ofte som følgende navn ifølge ulike kilder:
1. Kvääninmaa eller Kväänimaa

2. Kainhuunmaa, Kainunmaa eller Kainumaa

3. Pohjan maa

Vi har skrevet litt om «Kvenland» på siden FAQ om at sjøfareren Ottar fra Hålogaland skrev i sin reiseberetning om et sted ved navn «Kvenland» like ved det langstrakte Norge. Her er et lite utdrag fra beretningen på gammelengelsk og oversettelsen på norsk:

Þonne is tōemnes þǣm lande sūðeweardum, on ōðre healfe þæs mōres, Swēoland, oþ þæt land norðeweard; and tōemnes þǣm lande norðeweardum Cwēna land. Þā Cwēnas hergiað hwīlum on ðā Norðmen ofer ðone mōr, hwīlum þā Norðmen on hȳ. And þǣr sint swīðe miċle meras fersce ġeond þā mōras, and berað þā Cwēnas hyra scypu ofer land on ðā meras and þanon hergiað on ðā Norðmen; hȳ habbað swȳðe lȳtle scypa and swȳðe lēohte.

Langs den sørlige delen av landet på den andre siden av fjellet ligger det Sverige, som strekker seg så langt som til Nord-Norge; like utenfor den nordlige delen av landet ligger Kvenland. Kvenene herjer noen ganger på nordmennene over fjellet, noen ganger angriper nordmennene dem. Det er veldig store ferske innsjøer mellom fjellene, og kvenene bærer skipene sine over land inn i sjøene, og derfra herjer de på nordmennene, de har veldig små og veldig lette skip.

Ottars reiseberetning maler kun et bredt bilde av Kvenlands geografi og i dag hersker det fortsatt uenighet om hvor Kvenland egentlig ligger. Noen mener at ordet Kvenland refererer til nordlige deler av dagens Sverige. Men, vi velger å ikke dvele ved denne uenigheten ikke for å overse mulige tolkninger av Kvenlands geografiske beliggenhet, men for å innføre et annet perspektiv på denne betegnelsen. Vi mener at kvenske stedsnavn er en viktig del av kvensk kultur og språk uavhengig av ordets opphav. Det er derfor viktig at området hvor kvener hører hjemme bør navngis.

Nedenfor finner du noen utvalgte kvenske stedsnavn.

Tromsø - Tromssa

Tromsø/Tromssa er en av de største og mest folkerike byene i Nord-Norge. Et lite antall kvener holdt til i byen og til tross for at andelen sank jevnt og trutt i det siste århundret, er Tromsø et viktig møtested for kvener på store begivenheter.

I 2019 fikk Tromsø nytt trespråklig skilt på norsk, nordsamisk og kvensk.

Lakselv - Lemmijoki

Lakselv/Lemmijoki er administrasjonssentret og det største tettstedet i Porsanger kommune. Navnet kan ha opphav i det nordsamiske ordet «Leavdnja», som igjen stammet muligens fra verbet «å helle» på nordsamisk «leavdnit». Etterleddet «-joki», som betyr «elv» på kvensk, finsk samt andre ugriske språk, viser til Lakselva hvor byen ligger ved.

Børselv - Pyssyjoki

Børselv/Pyssyjoki er ei bygd i Porsanger kommune og er stedet hvor Kvensk institutt ligger. Navnet ble trolig avledet av det nordsamiske verbet «boršut» som betyr «å fosse». En mulig forklaring lagt frem av Mikkel Rasmus Logje er at «Borsejohka», det opprinnelige navnet på nordsamisk, ble lånt til norsk «Børselv»; og samme ord «Børselv» ble lånt til kvensk «Pyssyjoki» og tilbake til nordsamisk «Bissojohka».

Bugøynes - Pykeijä

Bugøynes/Pykeijä er et fiskevær i Finnmark, ved russiske grenser. Bygda har bare 180 innbyggere og de fleste av dem har finske/kvensk aner.

Bugøynes er et utrolig fortryllende og vakkert sted. Hele bygda ble forskånet for nedbrenningen mot slutten av andre verdenskrig og er en av de best bevarte bygdene i Finnmark. I dag kalles bygda gjerne «Pikku Suomi» på grunn av den store kvensktalende befolkningen og dens nærhet til Finland.

Her lærer du mer om Bugøynes/Pykeijä.

Skibotn - Yykeänperä

Skibotn/Yykeänperä er et tettsted i Storfjord kommune. Navnet Yykeänperä består av leddene «yykeä» og «perä». Ifølge kvensk stedsnavndatabasen har leddet «yykeä» ukjent opprinnelse, mens «perä» tilsvarer «bunn» på norsk. «Yykeä» har også sammenheng med den nærliggende fjorden - Lyngenfjorden, som oversettes til «Yykeänvuono».

Skibotn har vært et viktig knutepunkt for kvener, samer og nordmenn. I sentrum står det ett av de best bevarte markedene, som ble oppført så tidlig som 1800-tallet.

Alta - Alattio

Alta/Alattio er den mest folkerike kommunen i Finnmark. Navnet Alta har ukjent opphav. En teori slår fast at ordet er forbundet med det norrøne ordet «alpt» som betyr svane. En annen teori påpeker navnets likhet med det kvenske ordet «ala-attia», som betyr lavland. (Dette er trolig forbundet med det kvenske ordet «laattii», som betyr gulv)

De fleste altaværinger er etterkommere av finner, svensker og nordmenn som tok seg arbeid i gruvene i Kåfjord. Byen ble alvorlig skadet under andre verdenskrig da tyskerne trakk seg ut av Finnmark og la alt i ruiner.

Page updated

Google Sites

Report abuse