Ofte Stilte Spørsmål

Kvensk er et minoritetsspråk som hører til den østersjøfinske gruppen. Språket er nært beslektet med meänkieli (som snakkes i Sverige), finsk, estisk, og karelsk. I 2005 ble det vedtatt at kvensk skulle få status som et eget språk og ikke en finsk dialekt.

Kvener er en etnisk gruppe med røtter i Tornedalen i Sverige, særlig i områdene rundt Bottenvika. Kvener har sin egen kulturelle og språklige bakgrunn, og det kvenske språket er en viktig del av deres kulturarv og identitet.

Det er viktig å merke seg at kvener ikke er det samme som finner, selv om det varierer avhengig av hvem som svarer på spørsmålet. De fleste kildene påpeker at kvener er etterkommere av finsktalende grupper fra Nord-Finland, og deres kultur, språk og livsstil har utviklet seg på egen måte som skiller seg fra de vi finner i Finland.

Spørsmålet på hvorfor man lærer seg et språk er varierende, men når det gjelder minoritetsspråk blir spørsmålet enda mer personlig. Som sagt er flertallet av de som behersker kvensk over 60 år, og en av de grunnene for at unger tilegner seg kvensk er at de ønsker å gjenopprette kontakt med slekter og kulturen sin. Og angående kvensk er det ingen tvil om at språket revitaliseres på grunn av den kulturelle verdien det bærer. Kvensk snakkes i Nord-Norge, et knutepunkt hvor folk snakker norsk, finsk, svensk og samisk. Språket har både tatt opp en god del lånord fra de ovennevnte språkene og beholdt noen gammelfinske ord som er betraktet som foreldet. Bevaringen og revitaliseringen av det kvenske språket innebærer å overlevere denne unike «talemåten» gjennom generasjoner som ikke finnes ellers i Skandinavia. Her er noen ytterligere grunner til å redde det kvenske språket:

• Det kvenske språket representerer en uadskillelig del av den kvenske identiteten, kulturarven og litteraturen.

• Det kvenske språket bærer språklige og kulturelle verdier.

• Revitaliseringen er en prosess som inkorporerer det kvenske språket i samfunnet på ulike nivåer.

• Kvener har krav på å få utdanning på kvensk, og revitaliseringsarbeidet tar språket tilbake i utdanningssystemet.

Å lære kvensk med utgangspunkt i finsk er den enkleste måten å få tak i språket på, og deretter kan man tilpasse seg både det kvenske skriftspråket og talespråket.

Ha i bakhodet at kvensk og standardfinsk har forskjellig ordforråd, men å bli kjent med både kvenske og finske ord kan være fordelaktig, ettersom noen kvenske dialekter har mange likheter med finsk.

Her er en liste over nyttige nettsider og bøker i tillegg til nettsida vår:

Meiđän Jouko (i regi av UiT)

Kainun kielen grammatikki (på kvensk)

Kvensk grammatikk (på norsk)

Minun kieli, minun aaret (på kvensk, skrevet av Agnes Eriksen)

NRK kvensk (nyhetsartikler)

Fraasikirja (av Kvenungdommen)

Kvensk ordbok (norsk - kvensk)

Spørsmålet om hvilke fordeler det er å lære seg et fremmedspråk er alltid relevant, og dette angår minoritetsspråk og urfolksspråk også. Det er likevel ikke uetisk å ta hensyn til språkets nytteverdi før man bestemmer seg for å tilegne seg språket, og dette gjelder truede språk på samme måten. Noen peker på det å tilnærme seg et utrydningstruet språk for vinnings skyld ikke er passende, men det er viktig å forstå hvor tidskrevende revitaliseringsarbeidet kan være; dermed er det naturlig å ønske å gjøre om arbeidet til noe mer enn bare en interesse.

Dersom du har som mål å utvide dine karrieremuligheter vil ikke kvensk komme deg til gode i en viss grad. Stillinger som krever ferdigheter i kvensk er få og det kreves ofte en del profesjonell kompetanse og personlige egenskaper i tillegg. Vi håper likevel at en del av den pågående revitaliseringsprosessen på samfunnsnivå innebærer at jobbmarkedet blir stadig mer inkluderende mot språklig mangfold, slik at det etterlyses stadig kandidater som behersker kvensk.

Men revitaliseringen av minoritetsspråk, etter vår mening, skal handle om å finne selvoppfyllelse i bidraget, tross de få jobbmulighetene. Språk er tross alt kunnskap om en kultur, og kunnskap om en kultur forsterker folket.

Det kvenske språket er et eget språk med sin egen ISO-kode «fkv», som står for «finsk kvensk». Til en viss grad kan det sammenlignes med brasiliansk portugisisk (pt-br) og taiwansk kinesisk (zh-tw). I 2005 ble kvensk anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk i Norge, og helt siden har det blitt stadig flere artikler på kvensk lagt ut på nett.

Skillet mellom en dialekt og et språk er imidlertid uklart, derfor er det vanskelig å besvare sprømålet om hvorvidt kvensk er regnet som et språk eller en dialekt. Kvensk henvises ofte som en dialekt, selv av språkforskere, dog velger man termen etter eget skjønn. Men av respekt for det kvenske fellesskapet er det ønskelig å bruke det som er akseptert.

Til en viss grad, er kvensk og finsk gjensidig forståelige.

I grammatikkboka «kvensk grammatikk» av Eira Söderholm henviser hun til språkforholdet mellom kvensk, meänkieli og finsk som «likikielet», som betyr nærspråk. Hun påstår at kvensk og standardfinsk har en likhetsverdi på 0,53, med 1.00 som betyr identiske i alle trekkene og 0 som betyr forskjellige. Figuren tyder på at et kvensk ord kan betraktes som forskjellig fra et finsk ord hvis de har ulik stavemåte. For eksempel ordet «lähela» og «lähellä» blir, ifølge Söderholms definisjon, regnet som forskjellige tross samme betydning. Det er dermed feilaktig å hevde at kvensk og finsk ikke er gjensidig forståelige.

Noen av mine kjenninger fra Finland sier at kvensk er meget forståelig, men enkelte kvener mener de har vanskelig for å forstå standard skriftlig finsk (kirjakieli) og muntlig talespråk (puhuttu kieli). Normaliseringen av det kvenske språket har ført til at det har tatt opp en stor mengde lånord fra norsk, noe som gjør at ordforrådet ligner mer på norsk enn på finsk.

Kvensk er et østersjøfinsk språk. Det er nært beslektet med meänkieli i Sverige, karelsk i Russland og Finland, og standardfinsk; og er fjernt beslektet med ingrisk i Russland, estisk og võro i Estland. Her er en tekst på meänkieli og kvensk.

Meänkieli

Meänkieli oon viimiset kymmenen vuotta kehittynny arvaamattoman hopusti. Meäankielelä oon kirjotettu juttuja, kertomuksia, näytelmiä ja rumaania. Sanakirja oon julkastu ja Raamattuaki käänetty (Pohjanen, 1996).

Kven

Meänkieli oon viimi kymmenen vuoen aijan kehitynny arvaamattoman noppeesti. Meänkielelä oon kirjoitettu juttui, muisteluksii, näyttämäpellii ja rommaaniita. Sanakirja oon annettu ulos ja piplia oon kans käänetty (Pohjanen, 1996).

Norsk

Meänkieli er utviklet seg utrolig raskt i de siste 10 årene og språket har budt på fortellinger, historier, forestillinger, og romaner. Ei ordbok og Bibelen på meänkieli har også blitt gitt ut (Pohjanen, 1996).

Kvensk har vært et talespråk blant de eldre over flere generasjoner, og av den grunn har det vært opptil flere måter å skrive kvensk på, hvorav mange av dem ligner på standardfinsk. Foreløpig er det ikke et normalisert kvensk skriftspråk, men den vanligste skrivestilen finner vi i boka «kvensk grammatikk» av Eira Söderholm.

Fun fact: Enkelte kvener på Facebook foretrekker de norske bokstavene fremfor de finske. Det vil si at de bytter ut 'ä' og 'ö' med 'æ' og 'ø', noe som gjenspeiler sterke språklige påvirkninger fra norsk side med tanke på kveners tilknytning til det norske språket. Nedenfor finner du en tekst som skrives med norske bokstaver.

Rakas Jeesus, kiitæn ette paha ei tule olemhaan tæælæ ijænkaikkisesti.

Kiitæn ette sie kerran tulet takasin luomhaan uutta taivasta ja uutta mailmaa.

Tule heti, Jeesus. 

Det finnes 9 kvenske dialekter (Söderholm, 2014). Disse dialektene er gjensidig forståelige, med små forskjeller i ordforråd og ortografi. Noen dialekter ligner mer på finsk enn andre, mens noen dialekter har beholdt særtrekk som har allerede forsvunnet ellers i andre finske dialekter. Kvenske dialekter kan i all hovedsak deles inn i 2 grupper: vestlige og østlige dialekter.

Oahpa er nettordboka du absolutt bør få med deg når du søker etter ord på kvensk. Men enkelte oppslagsord finnes rett og slett ikke i ordboka og derfor er vi her for å hjelpe deg med å finne det du trenger på nett.

1. Bruk gjerne anførselstegn: På søkemotoren som Google kan man snevre inn søketreff ved å skrive det man er ute etter i anførselstegn. For eksempel, dersom du er ute etter ordet «vennligst» på kvensk søker man rett og slett etter:

kvensk "vennligst" "oon"

Deretter er det bare å skrive «kvensk» etter selve oppslagsordet for å snevre inn søketreff til kvensk-relaterte innhold. Vennligst bemerk at ordet «oon» brukes i det ovenstående eksemplet siden «oon» er ett av de vanligst brukte ordene; og som oppslagsord kan det garantere flest søketreff på kvensk, ikke finsk.

Man snubler vanligvis over mange irrelevante nettsider, men av og til kan man finne tospråklige tekster på norsk og kvensk skrevet av Ruijan Kaiku. Klikk gjerne på disse nettsidene og søk etter det man trenger med snarveien Ctrl + F. Til slutt kan man tyde disse tospråklige tekstene som Rosettastenen. 

2. Bli med i gruppen Kveenin Sanat på Facebook: Denne Facebook-gruppen er svært aktiv med både kvener og nordmenn. Her diskuteres det kvenske ord og oversettelser. Mye kan man lære av denne gruppen, spesielt av den fabelaktige moderatoren Tore Andreas Høybakken.

Man kan stille spørsmål på norsk, svensk, finsk, kvensk og til og med meänkieli. Her er noen måter man stiller spørsmål på:

• Kunka sanothaan "..." kvääniksi? (Hvordan sier du ... på kvensk?)

• Mitä "..." oon kvääniksi? (Hva er ... på kvensk?)

• Mitä meinaa / tarkottaa "..."? (Hve betyr....?)

• Saatatko setningissä sitä sannaa käyttäät? (Kan du bruke det i en setning?)

• Se oli iso apu, kiitos. (Det setter jeg stor pris på.)

3. Ta hensyn til kontekster og gjett deg frem til ordene: 

Selv om det ikke alltid er så pålitelig å bare gjette seg frem til et ord, kan det av og til komme deg til gode. Det er likevel viktig å ta språkets utvikling og vedtak i normeringsspørsmål ved det kvenske språkting i betraktning.

Når det mangler direkte oversettelser på kvensk, låner man ofte ord direkte av norsk. Før Oahpa ble oppdatert, var ikke «mønster» et oppslagsord, og da jeg skrev tekster, gjettet jeg meg frem til ordet «mönsteri». Etter at Oahpa ble nylig oppdatert har ordet «mönsteri» blitt lagt til, nøyaktig som det jeg hadde gjettet meg frem til for flere år siden.

Facebook-gruppen Kveenin Sanat gir et innsyn i hvordan nye ord innføres og godtas som kvenske. Oftest kommer disse ordene fra norsk. Eksempelvis har medlemmer i gruppen kommet opp med ord som sjyyskraaperi (skyskraper) eller anpefaalata (å anbefale), som ikke finnes i ordboka men brukes allikevel i hverdagen.