KVENSK TALESPRÅK

Kvensk talespråk (kväänin puhetkieli), også kjent som hverdagskvensk (noppeesti puhuttu kvääni), er det muntlige språket som brukes i hverdagslige sammenhenger. Til forskjell fra finsk hvor dagligtale og det normaliserte språket danner diglossi, stemmer det kvenske talespråket mer overens med skriftspråket.

Kvensk som vi lærer oss er litt annerledes enn det vi hører i hverdagslige samtaler. Forskjellene mellom det kvenske talespråket og skriftspråket innskrenker seg heldigvis til kortformer og reduserte vokaler. Det er likevel viktig å merke seg at muntlig kvensk varierer med utgangspunkt i ulike dialekter og personlige preferanser. Målet med denne siden er å kaste lys over de grunnleggende særtrekkene ved det kvenske talespråket.

Måten kvener snakker på er et spektrum, som avhenger av tonen, emosjonene, og hvem man snakker med. Det finnes ingen fastlåste regler når det gjelder når og hvordan disse kortformene eller sammentrekningene brukes. Man må lære dem utenat. Måten man snakker på i jobbsammenheng er eksempelvis annerledes enn den man snakker hjemme med nære og kjære, og i det sistnevnte scenarioet, snakker man heller på en uformell og avslappende måte.

Her er de kjennetegnene ved muntlig kvensk. Vi inkluderer lydfiler sånn at du hører hvordan kvensk faktisk høres ut i ulike situasjoner.

Pronomener

Pronomener i dagligtale er for det meste identiske med dem i skriftspråket, bortsett fra 3. entall, hvor «se» brukes istedenfor «hän». Pronomener som slutter på «-t» uttales ofte uten «-t», særlig når de etterfølges av en konsonant.

Verb

Nå tar vi en titt på hvordan forskjellige verb uttales i dagligtale. Det første verbet vi kommer til å se er «olla», som ofte smelter sammen med personlige pronomener.

Olla - Å være

I presens er personlige pronomener kortere. Slike sammentrekninger høres også i meänkieli.

Vi får lytte til noen eksempler på forkortede pronomener.

*Det kan ta en stund å laste inn lydfiler.

Her er flere eksempler:

Verbet «olla» i nektende presens har en særskilt sammentrekning i 3. entall.

I presens perfektum merker vi også lignende mønstre. Her kan bokstaven «n» utelates helt i 1. entall.

Ajatella - Å synes, å tro

I dagligtale uttales verbet «ajatella» som «aatella». Men det påvirker ikke bøyningsformer.

Häyttyyt - Å måtte

I dagligtale blir verbet «häyttyyt» forkortet. Bokstaven «đ» er nesten alltid borte i dagligtale, noe som gjør at bøyningsformer som «häyđyn» blir vanskelig å uttale. Man skriver «häy'yn» i stedet, og derfra blir «häy'yn» forkortet enda en gang.

Tarvita - Å trenge

Verbet «tarvita» bøyes vanligvis ved å fjerne verbendelsen «-ita / -itä» og legge til «-itte-» før personendingene.

I dagligtale opptrer verbet «tarvita» som verbtype I, det vil si «tarteet».

Kasus

Noen semmentrekninger brukes i forbindelse med kasus, og dette skjer ved å fjerne endevokalen.

Ordet «siinä» forkortes som «siin».

Illativ blir uendret. Men det faste uttrykket «siihen aikhaan» kan forkortes.