INNFLYTELSE FRA NORSK

Utviklingen av det kvenske språket i de siste århundrene foregikk parallelt med utviklingen av finsk. Etter hvert som det moderne finske skriftspråket tok form, gjennomgikk også kvensk en tilsvarende moderniseringsprosess, men med tydelige norske innslag.

Både kvensk grammatikk og ordforråd ble i betydelig grad påvirket av norsk. Forskning på graden av fornorskingen har vist at påvirkningen særlig gjør seg gjeldende i nyere tid, hovedsakelig i talespråket. Visstnok henger det sammen med at mange som tilegner seg kvensk som voksne bruker norsk som hovedspråk i hverdagen. I slike situasjoner blir kvensk mer utsatt for språklig innflytelse utenfra.

Denne siden tar for seg den norske innflytelsen på kvensk.

Setningslære (syntaks)

Fornorskningen av kvensk kommer særlig til uttrykk blant yngre generasjoner, som i hovedsak bruker norsk som fellesspråk og som ofte har tilegnet seg kvensk i voksen alder. Denne påvirkningen på talespråket gjør imidlertid ikke at kvensk fremstår som grammatisk ukorrekt; snarere synliggjør prosessen språkets utrolige fleksibilitet. Fenomenet kan belyses nærmere gjennom enkelte utdrag fra NRKs Kaffipraatti.

Her er setningen fra episode 5 med norsk oversettelse.

Jos se olis ollu semmoinen samfynnin kuurto niin ko se on nyt, (. . .) sitte mie luulen ette mieki olisin sannu sen kielen.

Hvis det hadde vært en sånn samfunnsstøtte som det er nå, (. . .) så tror jeg at jeg også hadde kunne dette språket.

Det er nevneverdig at setninginsmønsteret jos se olis ollu speiler kondisjonalis i norsk hvis det hadde vært / hadde det vært. Ordet sitte, som innleder en leddsetning, brukes også på samme måte som det norske ordet så.

Her er en annen setning fra episode 1.

Ja mie ymmärsin, ette niitä töitä koko ajan sai. Vaikka minula sillä tavala ei olu koulutusta siihen, niin sai koko ajan töitä. 

Og jeg forsto at man kunne få disse jobbene hele tiden. Selv om jeg på den måten ikke hadde utdanning til det, (så) fikk jeg jobber hele tiden. 

Det bemerkes i setningen at denne setningen er nesten en ordrett oversettelse fra norsk til kvensk. Dog betyr det ikke at kvensk er et slags fornorsket finsk fordi graden av fornorskningen avhenger mye av hvem som snakker og hvor vedkommende kommer fra. Sammenlignet med moderne finsk er kvensk preget av friere ordstilling og samme setninger på finsk ville hørtes unaturlig ut.

Uttale

I tillegg til ordstilling er kvensk uttale også sterkt påvirket av norsk.

Kvenske konsonanter høres bløtere ut fordi norske konsonanter er aspirerte. Dobbeltkonsonanter som kk, pp og tt skiller seg fra enkeltkonsonanter k, p og t, men forskjellene er til tider mindre gjenkjennelige i kvensk. 

Norske lånord beholder noen ganger den opprinnelige uttalen av vokaler. I nesten alle tilfellene er begge uttalemåter godkjente.

kultuuri - kyltyyri

turismi - tyrismi

motoori - muuturi

informasuuni - informasjuuni/ informašuuni

Ordforråd

Kvensk tar opp en stor mengde lånord fra norsk. Et lånord, til forskjell fra et oversettelseslån, er ord som lånes fra et fremmed språk, men som ikke lenger oppfattes som fremmed på grunn av språklig tilpasning.

Her er noen kvensk ord med opphav i norsk.

* etterstavelsen -eerata tilsvarer den norske -ere

Bemerkelsesverdig nok er det et par lånord som er hentet fra andre språk.

Oversettelseslån

Et oversettelseslån (også kjent som calque på engelsk), betegner ord eller fraser som lånes fra et språk til et annet ved ordrett oversettelse. Kvensk har en god del oversettelseslån fra norsk, her er noen eksempler.

Hybrid oversettelseslån

Et hybrid oversettelseslån er et lånord eller en frase bestående av innfødte og fremmedspråklige elementer, som i den forstand, er kvensk og norsk.

Det norske ordet høyreekstrimisme er et godt eksempel på norske oversettelseslån. Ordet er sammensatt av to ord, høyre av norrønt opphav og ekstremisme av latinsk opphav, og er en ordrett oversettelse av språk som tysk Rechtsextremismus. 

Her er noen oversettelseslån på kvensk.