Strikking eller kvenstrikk (kutominen, kuelma) har en stor betydning i kvensk kultur. Denne formen for håndverk, som kalles «käsityö» på kvensk, fungerer som kutlurmarkører. Blant de vanlige håndarbeidsproduktene finner vi votter, sokker og skjerf.

Kirker er viktige møtesteder for kvener. Det er i kirkene der kvensk språk og kultur blomstrer, styrkes og bevares. Dessverre ble mange kirker i Nord-Norge lagt i ruiner da tyske tropper trakk seg ut av Norge. Tross utfordringene klarte kvensk å finne sin vei. I dag hører vi ofte kvensk i norske kirker.

Det hersker en myte om at kvener ikke har sin egen litteraturhistorie fordi språket var hovedsakelig et talespråk. Men det stemmer rett og slett ikke. Kvenskspråkelig litteratur har en lang og rik tradisjon, fra muntlige fortellinger og dikter (diktit, runot) til Bibelen (Pipplia, Raamattukirja, Isokirja). Nylig har moderne skjønnlitteratur som litteraturverkene til Alf-Nilsen Børsskog kommet inn i bildet.

Kvendrakten (kväänipuku) er kvenernes folkedrakt og et viktig symbol på kvensk kultur. Den ble tegnet på 1990-tallet og ferdigstilt i 2001. Drakten er en moderne konstruksjon som tar utgangspunkt i finske drakttradisjoner og beskrivelser av materialfunn fra slutten av 1800-tallet. Samtidig ble elementer fra norsk klesskikk bevisst innarbeidet.

En kvinnedrakt har typisk sett et langt skjørt, utstyrt med vest (liivi), sjal (sjaali) og fargerikt tøy. En manndrakt har sorte bukser, et stort reinskinnsbelte og en hvit ulljakke. Kvendrakten brukes av kvener som ønsker å vise sitt kulturopphav og identitet. Den brukes på samme måte som bunader, ved festlige anledninger som kvenfolkets dag (kväänikansan päivä) og 17. mai.

Kvenflagget er en viktig markør for kvener. Det ble designet av Bengt Johansson-Kyrö, og representerer kveners tilhørighet i Nord-Norge. Flagget viser en mørkeblå bakgrunn med en solrose (auringonkukka), et motiv som finnes på en rekke gjenstander i det kvenske området. Kvenflagget ble heiset for første gang på kvenfolkets dag (kväänikansan päivä) i 2009 etter Kvenlandsförbundets konkurranse om å lage kveners eget flagg.

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum ligger i Vadsø og har ansvaret for bevaring, forskning, formidling og forvalting av gjenstander og utstillinger tilknyttet kulturhistorien i Øst-Finnmark.

Til sammen utgjør Vardø museum, Sør-Varanger museum og Vadsø museum – Ruija kvenmuseum «Varanger museum.»

Vadsø museum er også hjem til Tuomainengården og Bietilægården, to godt bevarte kvengårder.

Lailafossen var en av de severdighetene som ble popularisert av den kjente stumfilmen Laila fra 1929, regissørt av George Schnéevoigt. Filmen skildrer kjærlighetshistorien til en norsk pike som vokser opp i en samisk familie i den tro at hun selv er en same. 

Filmen tiltrakk seg tusenvis av turister som valfartet til Skoganvarre (nordsamisk: Skuvvanvárri, kvensk: Skuukanvaara), og blant innspillingsstedene var Lailafossen.

Her kan du se en minidokumentar om Lailafossen.

Kvensk institutt - Kainun institutti er det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur. Det ligger Børselv, Finnmark.

Kvensk institutt ble stiftet i 2005 og ble innviet i 2007. Nå drives instituttet med støtte fra Kulturdepartementet.

Kvensk institutts formål er å forske, styrke og videreutvikle kvensk kultur, identitet og språk, og sørge for at det kvenske språket synliggjøres i storsamfunnet. Instituttet har også eget språkting, som gjør vedtak i normeringsspørsmål.

De to største mediene som legger ut nyheter på kvensk, er NRK Kvensk og Ruijan Kaiku. Allmennkringkasteren NRK har en egen side, NRK Kvensk, som byr på kvenskspråklig innhold, blant annet nyhetsartikler, videoer og podkaster. Ruijan Kaiku på sin side er ei avis som gir ut stoff både på papir og nett. I 2019 startet de også opp Ruijan Radio, som nå er den største lokalradioen med kvensk innslag.

Det unike og grenseoverskridende samarbeidet mellom samer, nordmenn, svensker og finner formet den kvenske kulturen. Før grensene ble trukket, hersket det en feiloppfatning om at Finland kunne utgjøre en trussel mot Nord-Norge. Frykten for en mulig konflikt var medvirkende til den såkalte «indre mobiliseringen» gjennom kirke, skole og næringsliv. Dette førte til fornorskingen (norjalaistamis- eli ruijalaistamispolitikki) av kvener og samer, og til undertrykkelsen av språkene deres.

I dag pågår en forsoningsprosess som kjemper for å ivareta den unike grensekulturen blant kvener, samer og skogfinner.

Kvensk (kvääni, kainun kieli) er et minoritetsspråk som hører til den østersjøfinske gruppen. Språket ble tradisjonelt brukt av kvener, etterkommere av finskættede innvandrere som bosatte seg i Norge fra 1500-tallet og utover, særlig i Troms og Finnmark. 

Kvensk er nært beslektet med meänkieli (som snakkes i Sverige), finsk, estisk, og karelsk. I 2005 ble det vedtatt at kvensk skulle få status som et eget språk og ikke en finsk dialekt.

Kvensk bærer kultur, historie og identitet til mange i Nord-Norge. Å bevare språket handler ikke bare om ord og grammatikk, men om å ta vare på en hel livsverden, med egne fortellinger, litteraturverk, stedsnavn og erfaringer.